Lise Männikkö
Tom-Abraham og gamlehjelpen
Tom Abraham og Gamlehjelpen

Om Tom-Abraham Jensen, seks år, som vet hva han skal bli når han blir stor. Gamlehjelpen skal det stå i telefonkatalogen. En kan ringe dit bestandig, og selvfølgelig er alt gratis. Debutboka mi, som først var barnetime for de minste. Inspirert av sønnen min og bestemoren min, og alt jeg visste om fantasilek.

Illustrert av Vivian Zahl Olsen

Anmeldelser: Det er ikke så ofte det skjer, desto hyggeligere når det skjer. Altså; at det ramler inn ei bok som ikke tar mål av seg til å være noe annet enn en liten hyggelig fortelling på et ganske så hverdagslig plan. Nå viser det seg faktisk å være noe langt mer enn det. Dette er en liten perle av en historie … Tore Syvertsen i Sarepta.

Svensk utgave: Tom-Abrahams Hjälpbolag ved Elisabeth Jörgensen, Bonniers Junior Förlag 1992.

Illustrert av Lisa Örtengren


Tom-Abraham i bakvendtland
Tom Abraham i Bakvendtland

Tom Abraham har begynt på skolen. Det grudde han seg til, for kanskje han bare ble tullete og måtte til rektor og sånn? Det går ganske bra likevel, men av og til tar han en tanke-tur til Bakvendtland.


Augusta på sommerferie
Augusta på sommerferie
Augusta må dele moren sin og tanta si med en feriegjest som heter Mikael, og det blir hun litt lei av noen ganger. Dette var egentlig den første barneboka jeg skrev, men det tok litt tid før den kom i bok-form. Historien ble også lest i barnetimen for de minste.

Illustrert av Turi F. Lauenborg


Loggbok for hemmelige helter
Loggbok for hemmelige helter

Fem historier om de fem barna på i femte klasse på en øy. Egentlig anti-heltehistorier, om ting som har hendt som er litt spennende, men ganske flaut å tenke på. Å spy på bussen i andres poser på andres pennal for eksempel! Å skrive om det i ei loggbok hjelper kanskje litt? En lapp som gikk på omgang da jeg sjøl gikk på skolen, satte i gang den første historien.

Anmeldelser: Boka er skrevet på en måte som gjør at leseren lever med i barnas problemer og kjenner seg igjen fra den gangen man selv var 11 år, og med ett husker hvor vanskelig det kunne være ... Det er fint at vi også får bøker som beskriver såvidt spesielle miljøer- et lite øysamfunn et sted i Norge.

Ingeliv Andreassen, Sarepta.


Skilpadda vår
Skilpadda vår

Om Laila og skilpadda hennes som er hundre år. Ungene i gata vil gjerne bli med hjem og se på den. Den blir med på ferie også, og en gang tissa den på toget. Vi hadde virkelig ei skilpadde, og den ble godt over hundre år. Den tisset på toget også. Jeg har fortalt om den ordentlige skilpadda i mange skoleklasser, mange ganger, om hvordan den kom til oss, i sjømanns-jakkelomma til en onkel-onkel som hadde seilt på Madagaskar. Men noen ganger er jeg ikke helt sikker på hva jeg har dikta og hva som er sant …

Skilpadda har også vært i barnetimen for de minste, hvor den fikk sin egen musikk.

Illustrert av Malgorzata Piotrowska


Pakkene på trærne i parken
Pakkene på trærne i parken

En bok om Tutta, faren hennes som er glad i maur, søsteren hennes som er glad i Lasse, og moren hennes som er så glad i å leke. Egentlig var det moren min som fant på det da hun var på sykehjem og lå til sengs og så på et tre utenfor vinduet. Da ønsket hun seg en bursdag med pakker i trærne.

Illustrert av Elisabeth Moseng


Stille Pernille
Stille Pernille

På skolen er Pernille så stille at hun nesten ikke syns. –Hvem da? sier Bob, enda han sitter ved siden av henne. Men hjemme skravler hun så fælt at mamma nesten får vondt i hodet av det. –Bob? sier mamma. Han søte? Neiii! roper Pernille. Han er kjempeslem! Pernille er naturligvis inspirert av min egen sjenanse, og som henne skravla jeg hjemme i stedet, noen ganger som en foss.

Illustrert av Bo Gaustad

Dansk utgave ved Camilla Schierbeck 2002, Forlaget Carlsen


Liten som en rosin
Liten som en rosin

Lille Anna leser for oldemor. Storebror sier hun ikke hører etter, at det er kjedelig. Men det virker som om han hører etter sjøl. Og bebien blir borte på sykehjemmet, og det kan oldemor bli og, hvis man ikke passer godt på henne. Om gamle og barn har jeg skrevet flere ganger. Ikke tror jeg det blir siste gangen heller.

Illustrert av Inger Lise Belsvik

Anmeldelser:(Årets beste bøker) Ei usentimental og viktig bok om alderdom, eventyr og samvit. Fantastisk tekst og fabelaktige illustrasjonar! Inger Bråtveit, Dagsavisen ”Rørende” er et ord som ikke alltid garanterer kvalitet, heller ikke i bøker. Men noen ganger føles det riktig med en ørliten dose sentimentalitet…Samtidig har teksten noen befriende vittige vendinger, som forstrekes av tegner Belsvik. Men mest av alt handler dette om de store tankene bak de små handlingene.

Ola By Rise, Adresseavisen


Den gangen vi fanget en Bengel
Den gangen vi fanget en Bengel

Om Sivert, Mansur og et merkelig insekt. Egentlig leker de ikke med jenter, men det hender at ei jente som heter Halima vil leke med dem. Hun vil gjerne dele hemmeligheter med dem også. Inspirasjonen kom fra en virkelig skole, virkelige rompetroll, et virkelig tomt akvarium i et virkelig mediatek. Men her er også noe helt uvirkelig, som et merkelig insekt, som det bare står om i en ganske merkelig bok. En engel? Ikke en vanlig engel heller. En bengel. Hva skulle den på denne skolen? Jeg visste ikke. Men jeg fikk vite det mens jeg skrev.

Illustrert av datteren min, Cecilie Seim

Anmeldelser: Fortellingens styrke oppstår nettopp i spenningen mellom det fantasifulle og det usannsynlige som Bengelen representerer, som utspiller seg i et realistisk og hverdagslig univers.

Inger Østenstad, Barnebokkritikk