Hvorfor vil du skrive? sa læreren til Emily i Emily fra Månegården av L. M. Montgomery.

Jeg fikk boka til jul da jeg var tolv, og ennå kan jeg deler av den utenat.

- Jeg vil bli rik og berømt, svarer Emily.
- Det vil vi alle. Er det alt? svarer læreren.
- Jeg kan ikke la være, jeg må skrive, svarer hun da.

Nå kan ikke jeg heller la være, jeg ”må” skrive. Da jeg var barn og ungdom

og ung voksen måtte jeg kanskje ikke, men jeg ville veldig gjerne, blant annet takket være Emily Byrd Starr.

Emily har inspirert meg så mye at jeg dro til Prince Edward Island, øya hun kom fra, to ganger, i 1996 og 1998. Reisene inspirerte meg til å skrive mine ”Emilybøker”, Desemberdrømmer, Såret engel og Omvendt høst.

Bøker inspirerer, natur og reiser. Jeg er glad i havet og Tove Jansson, i hemmelighetsfulle hager i England, i grått og brunt og Amerika og Island og forfattere som skriver derfra, og helst om å vokse opp. Jeg har lest voksenbøker og barnebøker om hverandre, og har sikkert stjålet litt stemning på min vei. Fra verden låner jeg også litt her og der og setter sammen stedene jeg ser for meg i hodet når jeg skriver.

Da jeg skrev boka Esp fant jeg både en mørk park og en flokk med ville hunder på Rhodos, og slik ble gode gamle Stensparken i Oslo mørkere og mer fremmed og sin egen framtidspark..

Jeg liker å reise alene. Da suger jeg inntrykk som en stor svamp. Prince Edward Island, Færøyene, Isle of Man. Ekstra fint er det å kjøpe en bok som blir lest på reisen. Jeg leste Harry Potter på Isle of Man, hver ettermiddag mens tidevannet trakk seg tilbake, og sola gikk ned utenfor et hus som var temmelig kaldt i november. Men akkurat sånn ville jeg ha det.

…Og så blir jeg inspirert av meg selv, av livet mitt, slekta mi, minnene fra barndommen, de inspirerer meg igjen og igjen.