Stakkars Ina

Ina bor alene sammen med faren sin. Hun føler seg - litt for spesiell, og faren hennes er i hvert fall ikke som andre. En stund henger hun sammen med noen eldre jenter. Det kommer det ikke noe godt ut av. Det som er godt er musikken. Og kanskje noe litt lenger fram i tida, nå som hun vet litt mer om seg sjøl. Mange av hovedpersonene mine er enebarn, slik jeg er sjøl. Ina er den særeste av dem. Noen lesere reagerte på slutten, som skal være åpen, og derfor ikke sier noe om hvordan det egentlig går henne. Anmeldelser: Språket er nakent, enkelt og ensomt. Dette er med andre ord ikke en bok til å bli i godt humør av, men kanskje til å bli tankefull av.

Anne Mari Waagaard, Romerikes blad

Esp

Esp heter han, men ofte tenker han på seg selv som Hundegutten. Hundene går alltid i flokk. Esp og rektor Rasmussen bor for seg sjøl i noe som liksom kalles en skole. Rektor Rasmussen forteller alltid de samme historiene, fra fortida, fra skolekrigenes dager, om havenes hav som ble tømt. Selv har han visst ingen fortid. Kanskje han alltid har vært her i denne mørke parken med Rasmussen og hundene? Jeg ville skrive om framtida, men som en tid jeg ikke vet så mye om, som er litt mystisk. En gutt forsvinner. Fra en park –og til den samme parken femti år seinere. Parken kjente jeg, men hundene snublet jeg over på Rhodos, det var villhunder, og de ville ikke at jeg skulle ta bilde av dem. Jeg hadde skrevet første delen av denne historien. Og akkurat da de snerret mot meg, visste jeg hvordan historien skulle fortsette.

Desemberdrømmer

Lissen drømmer om mye i desember, om at hun skal bli kunstner, om faren sin, og om en som heter Robert og går i klassen hennes. Det hender drømmene blir forstyrret av en gutt i oppgangen. Jeg dro til Prince Edward Island i Canada og så alle stedene til romanfiguren Emily fra Månegården og forfatteren hennes, Lucy Maud Montgomery. Emily hadde inspirert meg til å bli forfatter. Nå ble jeg inspirert igjen og ville skrive om ei jente med samme bakgrunn som meg sjøl, og noen av de samme drømmene jeg hadde hatt da jeg var ca.13 år.

Såret engel

Lissen begynner på ungdomsskolen, i en klasse der hun nesten ikke kjenner noen. Norsklæreren maser om Finland, enda Lissen egentlig ikke er så veldig finsk. Men så kommer det et brev. Faren hennes vil endelig ha besøk av henne – i Finland. Akkurat den helgen klassen skal ha fest. Dette er den andre boka om Lissen. Jeg merket at Lissen begynte å gå sine egne veier, og boka kom til å handle mer om gutter og menn, enn om å ville bli berømt dikter eller maler. Tittelen er inspirert av et maleri av den finske kunstneren Hugo Simberg .

Omvendt høst

Det er vår. Men våren er ikke noe spesielt, bare en omvendt høst, sier Vidar, som Lissen er sammen med. Lissen er lei hele Vidar, og hun er lei av å vente på å høre fra faren sin igjen. Plutselig går Lissen av toget, mamma og mormor kjører videre, og en kveld en natt og en morgen opplever hun mer enn hun har gjort i løpet av alle årene på ungdomskolen. Siste boka om Lissen. Jeg ville skrive en bok der alt hender på 24 timer. Men i noen avsnitt tenker Lissen tilbake, på turen til Finland, og hvorfor det ikke hendte noe mer. Avsnittene står i kursiv. Det hadde ikke PC`en min, men den har det nå.

Anmeldelser: Omvendt høst har et driv i seg som gjør at det er vanskelig å legge boka fra seg før den er lest ut.

Anne Mari Waagaard, Romerikes blad.

Boka er til salgs hos forfatteren. Rimelige klassesett. Send mail til Lise Männikkö.